Fotoinitiatorer og UV-absorbatorer/-blokkere: spektre, bruksområder og godkjenninger

Ultrafiolett stråling (omtrent 200–400 nm) er et tveegget verktøy i moderne material- og forbrukervarekjemi: den brukes bevisst for å herde flytende belegg-, trykkfarge-, lim- og tannfyllingssystemer i løpet av brøkdeler av et sekund – og samtidig må den holdes unna plast, belegg, emballasje og menneskehud for å forhindre fotooksidasjon, gulning, forsprøding eller hudskader. Den første oppgaven utføres av fotoinitiatorer, som absorberer UV-lys og genererer reaktive radikaler (eller kationer) fra det, som starter en polymerisasjon. Den andre utføres av UV-absorbatorer (kromoforiske molekyler som omdanner UV-stråling til varme), uorganiske UV-blokkere (halvlederpartikler som titandioksid og sinkoksid, som reflekterer og sprer UV-lys og absorberer det via båndgapet sitt) og HALS (hindrede aminlysstabilisatorer), som ikke selv absorberer UV-lys, men fanger opp radikalene som dannes under fotooksidasjon.

Begge stoffgruppene finnes i praktisk talt alle livets områder: i møbelbelegg, klarlakk til bilindustrien, 3D-printerresiner, tannfyllinger, etikett- og emballasjetrykkfarger, solkremer, plastfilmer og -hus samt i kosmetiske formuleringer.

Denne artikkelen oppsummerer de viktigste industrielt brukte fotoinitiatorene (type I og type II) samt UV-absorbatorer og -blokkere (organiske, uorganiske, HALS) – med λ_max-verdier og absorpsjonsområder, typiske bruksområder, godkjenningsstatus (kosmetikk, matkontakt, medisinsk utstyr) og handelsnavn. Alle verdier er hentet fra produsentenes datablader, PubChem, ECHA/REACH, CosIng og EUs Annex VI-databaser, FDA-dokumenter og fagliteraturen; de tilhørende kildene er lenket direkte i teksten og listet opp igjen til slutt.

Fotoinitiatorer deles inn i to klasser i henhold til reaksjonsmekanismen deres:

Type I (Norrish type I, α-spaltning): molekylet absorberer et foton og brytes direkte ned i to radikalfragmenter. Typiske representanter er hydroksyacetofenoner, benzildimetylketal, benzoineterne og (bis)acylfosfinoksider.

Type II (hydrogenabstraksjon): det eksiterte fotoinitiatormolekylet abstraherer et hydrogenatom fra en hydrogendonor (vanligvis et tertiært amin som fungerer som ko-initiator eller synergist); dette produserer et initierende radikal på donoren og et inaktivt ketylradikal. Typiske representanter er benzofenon, tioksantoner (for eksempel ITX) og kinoner (for eksempel kamferkinon).

Forordning (EU) nr. 10/2011. Denne forordningen etablerer «unionslisten» over godkjente monomerer og tilsetningsstoffer for plast som er tiltenkt kontakt med matvarer (generisk spesifikk migrasjonsgrense, SML, på 60 mg/kg; total migrasjonsgrense 10 mg/dm²) – men den omfatter ikke trykkfarger direkte, og overlater dette til nasjonale bestemmelser (for eksempel bilag 10 del A i den sveitsiske forbruksvareforskriften 817.023.217) og til NIAS-prinsippet («non-intentionally added substances») (legislation.gov.uk; Printcolor).

EuPIA-egnethetslisten. Den europeiske trykkfargeforeningen EuPIA publiserer en årlig liste over fotoinitiatorer og fotosynergister som anses egnet for indirekte matkontakt; TPO ble lagt til i april 2023 (EuPIA 2025).

TPO – et eksempel på skiftende klassifiseringer. TPO ble klassifisert som CMR kategori 2 i 2012; i 2021 anbefalte ECHAs risikovurderingskomité omklassifisering til CMR 1B (implementert ved delegert forordning (EU) 2024/197); SVHC-oppføring fulgte 14. juni 2023, og siden 1. september 2025 er TPO oppført som et forbudt stoff i bilag II til EUs kosmetikkforordning – et forbud som først og fremst påvirker UV-gel- og hybridprodukter for negler, ikke trykkfarger eller industrielle belegg (HPRA).

Dentalkompositter og ISO 10993. Dentale fyllingsmaterialer som inneholder kamferkinon er i USA klassifisert som klasse II medisinsk utstyr (21 CFR 872.3690); biokompatibiliteten deres testes etter standardserien ISO 10993, som FDAs veiledning om biokompatibilitet for medisinsk utstyr også henviser til (FDA-veiledning; ACS Omega).

Amerikanske regler for matkontakt. I USA fikk UV- og EB-herdede belegg for matkontakt en bredere FDA-godkjenning i 2008 gjennom Food Contact Notification (FCN) 772; enkelte fotoinitiatorer i klebemidler og belegg er dessuten underlagt 21 CFR Part 175 (RadTech).

Tabellene ovenfor gir ett eller flere absorpsjonsmaksima for hver initiator. Disse tallene er ikke en fotnote, men selve utvelgelseskriteriet – fordi eksitasjon følger overlappet mellom to kurver, ikke lampens effekt: kildens spektrale irradians og initiatorens absorpsjon.

Hastigheten polymerisasjonen starter med, er proporsjonal med antall fotoner absorbert av initiatoren, ikke antallet som ankommer. Der initiatoren ikke absorberer, går strålingen gjennom formuleringen eller ender som varme, og ingen av delene bidrar til herding. Av dette følger en setning som ofte mangler i innkjøpsdiskusjoner:

En 395 nm LED med tjue ganger irradiansen herder ikke en HCPK-formulering tjue ganger raskere – den herder den ikke i det hele tatt. HCPK absorberer ved 243 og 331 nm; ved 395 nm er båndet for lengst dødd ut. Omvendt er noen få milliwatt per kvadratcentimeter ved 385 nm nok til å spalte TPO pålitelig, med sitt maksimum ved 379 nm.

Dette blir praktisk viktig ved overgang fra kvikksølv-mellomtrykkslampen til UV-LED-er. Mellomtrykkslampen stråler bredt og treffer enhver vanlig initiator et sted; den tilgir en uegnet formulering. En UV-LED stråler i et bånd på ti til tjue nanometer bredde og tilgir ingenting. Formuleringer som har gått pålitelig i tretti år, slutter å herde etter bytte – ikke fordi den nye kilden er svakere, men fordi den stråler forbi initiatoren.

Den andre konsekvensen gjelder dybde. Kortbølget stråling forbrukes av en sterkt absorberende initiator innenfor de øverste mikrometrene – overflaten herder, og det forblir bløtt under. Langbølgede bånd (TPO 379 nm, BAPO 380 nm, ITX 383 nm) trenger lenger ned. Acylfosfinoksidene bringer med seg en egenskap som gjør dem uunnværlige for tykke sjikt og hvitpigmenterte systemer: de fotobleker mens de reagerer – reaksjonsproduktet absorberer ikke lenger, og sjiktet som allerede er herdet, slipper lys gjennom til molekylene under.

Med hvitpigmenterte systemer forsterker titandioksid dette. Det sprer og absorberer så sterkt under omtrent 400 nm at ingenting er igjen av en 365 nm-kilde etter noen få mikrometer. Her er det bare det som virker på den langbølgede flanken, som fortsatt herder.

Vurderingen følger posisjonen til absorpsjonsbåndet i forhold til linjene eller toppbølgelengdene til kilden; λmax-verdiene er hentet fra tabellene ovenfor. Den erstatter verken et datablad eller en herdetest – den molare absorpsjonskoeffisienten på flanken, konsentrasjonen, lagtykkelsen og pigmenteringen forskyver alle resultatet betydelig. Men den besvarer spørsmålet som kommer først: om kilde og initiator i det hele tatt passer sammen.

Den nederste raden er unntaket som bekrefter regelen. Kamferkinon absorberer i det synlige – det er derfor tannlegeenheter bruker blått lys og ikke UV. En UV-lampe, uansett effekt, er den feil kilden for et CQ-system.

Overlappet kan man se på i stedet for å gjette seg til. Spectral database explorer viser målte spektre for kvikksølv lav- og mellomtrykkslamper, dopede lamper og UV-LED-er; sett λmax-verdiene fra tabellene ovenfor ved siden av dem, og det blir umiddelbart synlig om initiatorens bånd ligger innenfor det utsendte området eller på siden av det. Den underliggende spektraldatabasen for UV-lamper lister opp målingene enkeltvis.

For utforming innebærer dette en rekkefølge som er verdt å reversere: fastsett først den initiatoren som formuleringen og den regulatoriske posisjonen tillater, velg deretter kilden som passer – ikke omvendt. Kilden er utskiftbar, formuleringen er det sjelden.

• Kilden. Opsytec leverer UV-LED-lyskilder ved 365, 385, 395, 405 og 450 nm – en toppbølgelengde for hver kolonne i tabellen ovenfor. Der spekteret må være bredt fordi flere initiatorer virker sammen, er kvikksølvlampen fortsatt det enklere svaret.
• Det kontrollerte forsøket. UV-LED-kamrene i BSL-serien bestråler et prøveområde med en kjent irradians ved dosekontrollert eksponering. Det gjør «herder» eller «herder ikke» til en dose i mJ/cm² som kan sammenlignes mellom formuleringer.
• Kryssjekken. Om kilden virkelig stråler der datablad lover, vises av en spektral måling i prøveplanet – med UVpad E, eller med SR900 der hele området er nødvendig. Toppbølgelengder for LED-er varierer fra produksjon til produksjon og forskyver seg med sperresjikttemperaturen; på en bratt absorpsjonsflanke er fem nanometer ingen bagatell.

UV-absorbenter og UV-blokkere forhindrer fotoskader gjennom tre forskjellige mekanismer:

Organiske UV-absorbenter (benzotriazoler, triaziner, benzofenoner, kanelsyreestere, salisylater og andre) har kromofore ringsystemer som absorberer UV-fotoner og frigjør energien ikke-strålende som varme.

Uorganiske UV-blokkere (TiO2, ZnO) er halvlederpartikler som absorberer UV-lys via båndgapet sitt og i tillegg reflekterer og sprer det (et «fysisk» filter).

HALS (hindrede aminlysstabilisatorer) absorberer ikke selv noen nevneverdig mengde UV-lys; i stedet fanger de opp radikalene som dannes under fotooksidasjon gjennom en nitroksylradikalsyklus – noe som er grunnen til at de nesten alltid brukes sammen med en ekte UV-absorbent.

HALS-forbindelser (hindered amine light stabilisers) har ingen nevneverdig UV-absorpsjon – de beskytter polymerer ved å fange opp radikalene som dannes under fotooksidasjon gjennom en katalytisk nitroksylradikalsyklus. Derfor formuleres de nesten alltid sammen med en ekte UV-absorbator (en benzotriazol eller en triazin).

EUs kosmetikkforordning (EC) nr. 1223/2009, bilag VI. Bilag VI er en lukket positivliste: bare de 33 stoffene som er navngitt der (pluss separate nanoform-oppføringer) kan brukes som UV-filtre i kosmetikk i EU, hver med sin egen maksimale konsentrasjon (CosIng; ECHA). Oxybenzon og oktokrylen fikk strengere konsentrasjonsgrenser gjennom forordning (EU) 2022/1176 etter at Den vitenskapelige komité for konsumentsikkerhet (SCCS) hadde reist bekymringer om hormonhermende effekter (forordning (EU) 2022/1176). Industrielle benzotriazol-tilsetningsstoffer som Tinuvin 328, 234, 326, 327 og P er ikke en del av denne listen, fordi de fungerer som rene polymer- og belegg-tilsetningsstoffer og ikke som kosmetiske UV-filtre.

FDAs solkremmonografi (GRASE-status). Av de 16 aktive solkremingrediensene som omfattes av den amerikanske monografien, er det kun sinkoksid og titandioksid som anses som GRASE («generally recognized as safe and effective») slik FDA-forslaget står nå (FDA-faktablad). PABA og trolaminsalisylat anses som ikke GRASE; de resterende tolv aktive ingrediensene (inkludert avobenzon, oxybenzon, oktokrylen, homosalat, oktinoksat, oktisalat og ensulizol) forblir i status «utilstrekkelige data». Nyere filtre som bemotrizinol (Tinosorb S) og oktyltriazon (Uvinul T150) er ennå ikke en del av den endelige FDA-monografien, ettersom de går gjennom en separat TEA-godkjenningsprosedyre som har vært under behandling i flere år.

EUs forordning om matkontaktmaterialer (EU) nr. 10/2011. Denne forordningen regulerer tilsetningsstoffer for plastemballasje med spesifikke migrasjonsgrenser; flere benzotriazol-UV-stabilisatorer og HALS (for eksempel Tinuvin 326 og Tinuvin 770 DF) markedsføres av produsenter som egnet for matkontakt; titandioksid er godkjent separat som pigment og fargestoff for plast (EU 10/2011).

Titandioksid: klassifisering som kreftfremkallende og opphevelsen av denne. I 2020 klassifiserte EU titandioksid i pulverform som et kreftfremkallende stoff i kategori 2 ved inhalasjon (en CLP-tilpasning); den 23. november 2022 opphevet EUs generelle domstol denne klassifiseringen på grunn av mangel på et pålitelig vitenskapelig grunnlag (Ecomundo; domstolens pressemelding). Bruken som UV-filter i solkrem og som pigment i matemballasje reguleres uavhengig av dette.

Debatten om hormonhermende effekter. Siden 2019 har SCCS revurdert flere UV-filtre (oxybenzon, oktokrylen, homosalat, etylheksylsalisylat) med hensyn til mulige hormonhermende effekter; i hvert tilfelle ble fortsatt bruk vurdert som trygg, men med reduserte maksimale konsentrasjoner eller for begrensede produktkategorier (SCCS om oktokrylen; SCCS om homosalat).

«Revsikre» forbud. Siden 1. januar 2021 har Hawaii forbudt salg av solkrem som inneholder oxybenzon og oktinoksat (Act 104) på grunn av effekten på korallrev (Safe to Swim Hawaii). Palau går enda lenger med sine Sunscreen Regulations, som har vært i kraft siden 1. januar 2020, og forbyr praktisk talt alle syntetiske organiske UV-filtre som «revtoksiske», mens mineralske filtre (sinkoksid og ikke-nano titandioksid) fortsatt er tillatt som alternativer (Palaus forskrifter).

Fotoinitiatorer og UV-absorbere/blokkere adresserer tilsynelatende motsatte mål – bevisst UV-aktivering versus UV-beskyttelse – men de følger de samme fotofysiske prinsippene: absorpsjon av et UV-foton og dets omdannelse til en kjemisk (radikaldannelse) eller fysisk (varme, spredning) konsekvens. Å velge riktig stoff avhenger avgjørende av det nødvendige spektralområdet – fra kortbølget α-kløyving ved 240–280 nm (HCPK, HMPP), via langbølget LED-herding ved 380–405 nm (TPO, BAPO), til synlig blått lys-herding i dentale komposittmaterialer (kamferkinon, 468 nm) og UV-B/UV-A-beskyttelsesområdet 280–400 nm i solkrem. Regelverket viser en klar trend: stoffer med påvist eller antatt CMR- eller hormonhermende effekt (TPO, Michlers keton, oksybenzon, oktokrylen, homosalat) blir i økende grad begrenset i tillatt konsentrasjon eller forbudt helt, mens lav-migrasjonsalternativer og mineralske alternativer (sinkoksid, titandioksid) samt lav-migrasjonsfotoinitiatorer som BAPO får økende betydning.

Hva skiller type I-fotoinitiatorer fra type II-fotoinitiatorer?

En type I-fotoinitiator brytes direkte ned til to radikaler etter å ha absorbert et foton (Norrish type I-spalting) og fungerer derfor uten noe ytterligere tilsetningsstoff. En type II-fotoinitiator, i eksitert tilstand, abstraherer et hydrogenatom fra en hydrogendonor – vanligvis et tertiært amin som fungerer som ko-initiator – og først da dannes det initierende radikalet. Type II-systemer trenger derfor alltid en synergist, men kan ofte eksiteres ved lengre bølgelengder.

Hvilken bølgelengde trenger en fotoinitiator?

Bølgelengden til sitt eget absorpsjonsmaksimum. Hydroksyacetofenoner som HCPK og HMPP absorberer ved omtrent 240 og 330 nm og kan fortsatt eksiteres ved 365 til 385 nm; acylfosfinoksider som TPO og BAPO har et langbølget bånd ved 379 til 380 nm og passer derfor til UV-LED-er ved 385, 395 og 405 nm; kamferkinon absorberer i det blå synlige området med et maksimum ved omtrent 468 nm. Den som erstatter en kvikksølvlampe med en LED, må derfor sjekke om det smale LED-båndet i det hele tatt fortsatt når initiatorens absorpsjonsbånd.

Hvorfor er UV-dose en regulatorisk relevant parameter for fotoinitiatorer?

Fordi ufullstendig polymerisasjon øker andelen ureagerte fotoinitiatorer og restmonomerer, og det er nettopp disse stoffene som kan migrere ut av det herdede sjiktet. For materialer i kontakt med matvarer er reproduserbar og fullstendig herding derfor virkemiddelet for å overholde migrasjonsgrenser – dokumenterbart gjennom spekteret, irradiansen og dosen som dannes av disse ved substratet.

Hva skjedde med TPO?

Difenyl(2,4,6-trimetylbenzoyl)fosfinoksid ble klassifisert som CMR kategori 2 i 2012; i 2021 anbefalte ECHAs komité for risikovurdering omklassifisering til CMR 1B (gjennomført ved delegert forordning (EU) 2024/197); SVHC-oppføring fulgte 14. juni 2023, og siden 1. september 2025 er TPO oppført i vedlegg II til EUs kosmetikkforordning. Forbudet berører primært UV-gel- og hybridneglprodukter, ikke trykkfarger eller industrielle belegg; for indirekte matkontakt har TPO stått på EuPIAs egnethetsliste siden april 2023.

Hvordan skiller UV-absorbere, UV-blokkere og HALS seg fra hverandre?

Organiske UV-absorbere har kromofore ringsystemer, absorberer UV-fotoner og frigjør energien ikke-strålende som varme. Uorganiske UV-blokkere – titandioksid og sinkoksid – er halvlederpartikler som absorberer UV-stråling via båndgapet sitt og i tillegg reflekterer og sprer den. HALS absorberer i praksis intet UV-lys selv, men fanger opp radikalene som dannes under fotooksidasjon gjennom en katalytisk nitroksidradikalsyklus; de formuleres derfor alltid sammen med en ekte absorber.

Kan hvilken som helst UV-absorber brukes i kosmetikk?

Nei. Vedlegg VI til EUs kosmetikkforordning (EF) nr. 1223/2009 er en lukket positivliste: kun stoffene som er nevnt der – for tiden 33 oppføringer pluss egne nanoformoppføringer – kan brukes som kosmetiske UV-filtre i EU, hver med sin egen maksimumskonsentrasjon. Industrielle benzotriazolstabilisatorer som Tinuvin 328, 234, 326, 327 eller P står ikke på denne listen; de er polymer- og belegningsadditiver, ikke kosmetiske UV-filtre.

Hvorfor gjelder andre solkremfiltre i USA enn i EU?

Fordi FDA regulerer solkremer som legemidler gjennom en monografi. Slik FDA-forslaget står, anses kun sinkoksid og titandioksid som GRASE av de 16 aktive stoffene som omfattes; PABA og trolaminsalisylat anses som ikke GRASE, og de resterende tolv – inkludert avobenzon, oksybenzon, oktokrylen, homosalat og oktinoksat – forblir i status «utilstrekkelige data». Nyere bredbåndsfiltre som bemotrizinol og oktyltriazon er ennå ikke en del av den endelige monografien, ettersom de går gjennom en egen TEA-prosedyre som har vært under behandling i årevis.

Hvordan kan herding overvåkes ved måling?

Gjennom størrelsene fotoinitiatoren faktisk ser: spekteret til kilden, irradiansen ved sjiktets plassering og dosen som dannes av dette over eksponeringstiden, hver innenfor bølgelengdeområdet til absorpsjonsbåndet. Innledende karakterisering og enhver endring av kilde krever en spektralt oppløst måling; for løpende overvåking er en båndbegrenset sensor tilstrekkelig, forutsatt at den er matchet mot en sporbar spektral referanse ved den kilden.

Fotoinitiatorer – primærdata

• IGM Resins produktdatablad: Omnirad 184, Omnirad 1173, Omnirad 2959, Omnirad 369, Omnirad 907, Omnirad TPO, Omnirad 819, Omnirad BP Flakes
• Sartomer/Arkema fotoinitiator-katalog: PDF, SpeedCure 2-ITX
• PubChem-oppføringer, inkludert: HCPK, Irgacure 369, Irgacure 907, BDK, TPO, TPO-L, benzofenon, Michlers keton, ITX, 2-klortioksanton, antrakinon, 2-etylantrakinon
• ChemicalBook: HCPK, BAPO
• Sinocure: kamferkinon
• Fisher/Thermo Scientific: kamferkinon
• Royal-Dent teknisk datablad: PDF
• ACS Omega: utlekkingsstudie av dentalkompositter
• FDA-veiledning om biokompatibilitet: PDF
• ScienceDirect: cytotoksisitetsstudie Irgacure 2959
• REACH Baden-Württemberg: Irgacure 907
• ECHA: SVHC-dossier TPO / HPRA-melding, stoffvurdering av benzofenon, SVHC-dossier Michlers keton
• Printcolor kundeinformasjon om TPO: PDF
• EuPIA Suitability List 2025: PDF
• BBC News: ITX/Tetra Pak-hendelsen
• DairyReporter: Nestlé-tilbakekalling
• Europaparlamentet: parlamentarisk spørsmål E-6-2005-4616
• legislation.gov.uk: konsolidert tekst (EU) 10/2011
• RadTech Food Packaging Alliance: FCN 772
• OSTI: historiske absorpsjonsdata for benzoinetere

UV-absorbere og UV-blokkere – primærdata

• PubChem-oppføringer, inkludert: UV-328, Tinuvin 326, Tinuvin 327, Tinuvin P, oksybenzon, Bemotrizinol, oktyltriazon, avobenzon, homosalat, etylheksylsalisylat, Ensulizol, oktokrylen, titandioksid
• BASF datablad og produktsider: Tinuvin 328, Tinuvin 326, Tinuvin 400, Tinuvin 479, Tinosorb S, Tinosorb M, Uvinul T150, Tinuvin 770 DF, Tinuvin 292, Tinuvin 622, BASF-pressemelding Tinosorb M, BASF-pressemelding Tinosorb S
• CosIng / Annex VI-sporing: cosingchecker.com
• ECHA: oversikt over kosmetiske UV-filtre, veiledning om klassifisering av titandioksid
• Den europeiske unions tidende: Regulation (EU) 2022/1176, Forordning (EU) nr. 10/2011, konsolidert
• SCCS-uttalelser: homosalat, etylheksylsalisylat, oktokrylen, benzofenon-4
• FDA: faktaark om solkrem (GRASE-status), FDAs database for matkontaktstoffer
• Ecomundo: opphevelse av TiO₂-kreftklassifiseringen
• Den europeiske unions domstol: pressemelding
• Safe to Swim Hawaii: korallrev-forbud på Hawaii
• Palaus regjering: Solkremforskrifter 2020
• Wikipedia: avobenzon, sinkoksid
• Fagspesifikk litteratur: MDPI-oversikt over sinkoksid, InstaNano UV-Vis database, PMC-oversikt over fotokatalyse, BenchChem Tinosorb-sammenligning, ScienceDirect oktokrylen, madebygenie oksybenzon, Plastemart UV-stabilisatorer, Patsnap sinkoksid

Merk: λ_max-verdiene og absorpsjonsområdene som er oppgitt i denne artikkelen, er hentet fra produsentenes datablad og publiserte kilder; de erstatter ikke spektrofotometrisk målte rådata for den aktuelle formuleringen. Konsentrasjonsgrensene i vedlegg VI til EUs kosmetikkforordning og regulatoriske klassifiseringer endres jevnlig – før enhver regulatorisk bruk bør gjeldende status på EUR-Lex eller CosIng kontrolleres.

• UV-herding og fotopolymerisering – kjedereaksjonen fotoinitiatoren starter, med oksygeninhibering og dosekontroll.
• UV-liming, potting og innkapsling – valg av fotoinitiator og gjennomherding i lim, pottemasser og innkapslingsmidler.
• Additiv produksjon og 3D-printing – resiner for stereolitografi og DLP, der TPO, BAPO og HMPP bestemmer herdingen.
• Pakke- og fylleteknologi – trykkfarger med lav migrasjon, avsmitting og samsvar med krav til matkontakt.
• Farmasi og fotostabilitet – fotonedbrytning som risiko og UV-absorbatorers rolle i produktbeskyttelse.
• Medisin og fototerapi – kamferkinonsystemer i dentalkompositter og blålysherding.
• Fotokjemi – de fotofysiske grunnprinsippene for absorpsjon, eksitasjon og kvanteutbytte.

Hele bildet finner du i oversikten UV-anvendelser.

Går du over fra en kvikksølvlampe til UV-LED og trenger å vite om det smale LED-båndet fortsatt når absorpsjonsbåndet til fotoinitiatoren din – eller må du dokumentere fullstendig herding av en lav-migrasjonsformulering? Vi måler spekteret til kilden din i kalibreringslaboratoriet vårt, bestemmer irradiansen ved sjiktets plassering med et spektroradiometer og setter opp dosekontroll med riktig UV-sensor. Ta kontakt.

Dr Mark Paravia
Daglig leder og leder av kalibreringslaboratoriet
Opsytec Dr. Gröbel GmbH, Ettlingen, Tyskland
Tlf. +49 (0)7243 / 94 783-50 · mark.paravia@opsytec.de