Gjeldende RoHS-direktiv vs. UV-lamper og UV-LED-er - regulering og utvikling

RoHS-direktivet 2011/65/EU begrenser bruken av farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, blant annet kvikksølv. Vedlegg III til direktivet gir tidsbegrensede unntak for kvikksølvholdige lamper. Det er sendt inn fornyelsessøknader for alle UV-relevante unntak; i henhold til artikkel 5(5) i direktivet forblir de gyldige inntil EU-kommisjonen har fattet en beslutning. For brukere betyr dette: kvikksølvholdige UV-lamper er fortsatt tilgjengelige, og det er verdt å undersøke om en prosess kan konverteres til UV-LED-er.

Status august 2026: De UV-relevante unntakene vurderes for tiden under prosedyren kjent som «Pack 29». Interessenthøringen pågikk fra 6. juni til 1. august 2026 og ble rapportert avsluttet av Oeko-Institut 2. august 2026. Ingen beslutning fra EU-kommisjonen er ennå offentliggjort. Datoen 24. februar 2027 angitt i vedlegg III er derfor ikke en automatisk forbudsdato for disse unntakene.

For generell belysning har EU kommet betydelig lenger: en rekke unntak for lysstoffrør og kompaktlysstoffrør er allerede utløpt. Utviklingen for UV-kilder følger et eget spor og beskrives nedenfor.

Direktiv 2011/65/EU («RoHS 2») erstattet sin forgjenger, direktiv 2002/95/EF («RoHS 1»), 3. januar 2013, og forblir, i sin til enhver tid gjeldende endrede form, det styrende rettslige grunnlaget. «RoHS 3» er derimot ikke det offisielle navnet på et eget direktiv. I praksis brukes betegnelsen om det delegerte direktivet (EU) 2015/863, som la til de fire ftalatene DEHP, BBP, DBP og DIBP i vedlegg II.

Unntakene i vedlegg III og IV til direktiv 2011/65/EU er tidsbegrensede og revurderes regelmessig i lys av vitenskapelig og teknisk utvikling.

Flere unntak i vedlegg III til direktiv 2011/65/EU er relevante for UV-lamper. Den offentliggjorte rettslige statusen og den pågående fornyelsesprosedyren må vurderes separat. Følgende unntak har utløpsdatoen 24. februar 2027 i vedlegg III og er samtidig underlagt Pack 29-prosedyren:

• 1(f)-I – enkeltsokkel (kompakt) lysstoffrør som hovedsakelig avgir lys i det ultrafiolette spekteret: opptil 5 mg kvikksølv per brenner
• 2(b)(4)-II – andre lysstoffrør som hovedsakelig avgir lys i det ultrafiolette spekteret: opptil 15 mg kvikksølv per lampe
• 4(a)-I – lavtrykksutladningslamper uten fosforbelegg, der anvendelsen krever at hoveddelen av lampens spektrale utgangseffekt ligger i det ultrafiolette spekteret: opptil 15 mg kvikksølv per lampe (UV-C-lavtrykkslamper og amalgamlamper)
• 4(f)-IV – kvikksølv i lamper som avgir lys i det ultrafiolette spekteret (middels- og høytrykkslamper)

Vedlegg III inneholder ytterligere lamperelaterte unntak, for eksempel 4(f)-II for høytrykks kvikksølv(damp)lamper brukt i prosjektorer som krever en utgangseffekt på ≥ 2000 ANSI-lumen. Dette unntaket er også en del av Pack 29.

Spesialtilfelle metallhalogenlamper: For unntak 4(e) («kvikksølv i metallhalogenlamper») angir den konsoliderte vedlegg III likeledes 24. februar 2027. Det er imidlertid ikke inkludert i den publiserte Pack 29-listen. Fortsatt gyldighet under artikkel 5(5) forutsetter en fornyelsessøknad sendt inn i tide, og ingen slik søknad er dokumentert for 4(e) i den prosedyrestatusen som er publisert så langt. Alle som bruker metallhalogenlamper – for eksempel innen solsimulering eller værbestandighetstesting – bør derfor følge dette punktet separat i stedet for å utlede det fra den fortsatte gyldigheten av UV-unntakene.

Det avgjørende punktet er: datoen 24. februar 2027 angitt i vedlegg III avslutter ikke automatisk et unntak der en fornyelse er søkt om i tide. I henhold til artikkel 5(5) i direktiv 2011/65/EU forblir det eksisterende unntaket gyldig inntil Kommisjonen har fattet en beslutning om søknaden. Dersom en fornyelse avslås eller et unntak oppheves, utløper det tidligst tolv og senest 18 måneder etter denne beslutningen, i henhold til artikkel 5(6).

Der et unntak faktisk utløper, forbyr RoHS-direktivet omsetning av nye kvikksølvholdige UV-lamper under dette unntaket. For de UV-relevante unntakene med en pågående fornyelsesprosedyre er det imidlertid, per august 2026, ikke besluttet noen stans i omsetningen fra 24. februar 2027; de fortsetter å gjelde inntil EU-kommisjonen har fattet en beslutning.

For lagerbeholdning må det skilles mellom den første omsetningen på unionsmarkedet og den påfølgende tilgjengeliggjøringen på markedet. Lamper som er brakt i omsetning før et unntak utløp, kan fortsatt omsettes og brukes. Dette gjelder ikke for lagerbeholdning som ennå ikke er brakt i omsetning – den generelle påstanden om at all gjenværende lagerbeholdning kan selges videre uavhengig av markedsstatus, er derfor ikke korrekt.

Artikkel 4(4)(f) i RoHS-direktivet knytter ikke reservedelsregelen til installasjonsdatoen for et system. Stoffbegrensningen i henhold til artikkel 4(1) gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjon, gjenbruk, oppdatering av funksjonalitet eller oppgradering av kapasitet for elektrisk og elektronisk utstyr som dro nytte av et unntak og ble brakt i omsetning før dette unntaket utløp – i forhold til dette bestemte unntaket. For UV-systemer betyr dette: det avgjørende er når systemet ble brakt i omsetning, ikke når det ble installert hos brukeren. Reservelamper for systemer som ble brakt i omsetning i tide, forblir derfor tillatt selv etter at et unntak har utløpt.

Når EU-kommisjonen fatter beslutninger om RoHS-unntak, undersøker den blant annet om eliminering eller substitusjon er vitenskapelig eller teknisk gjennomførbart, om påliteligheten til substitutter er sikret, og om de samlede miljø-, helse- og forbrukersikkerhetsmessige konsekvensene av substitusjon sannsynligvis vil oppveie de samlede fordelene. Tilgjengeligheten av substitutter, de sosioøkonomiske konsekvensene av substitusjon og eventuelle negative virkninger på innovasjon tas også i betraktning.

I denne sammenhengen ser vi den nåværende utviklingen av UV-LED-er og UV-lamper som følger:

Regelverket har som mål å redusere bruken av giftig kvikksølv i lamper og på lang sikt gå over til kvikksølvfrie alternativer som LED-teknologi.

For mange UVA-applikasjoner er UVA-LED-er (emisjon ved 365 nm og lengre bølgelengder) nå teknisk etablerte kvikksølvfrie alternativer. Fordelene deres ligger i rask omkobling, målrettet spektralt utvalg, kompakte design og fravær av kvikksølv. For nye utviklinger og innføring av nye prosesser anbefaler vi derfor å evaluere UVA-LED-er. Om full substitusjon er meningsfullt, avhenger av den enkelte prosessen – særlig av bølgelengde, irradians eller dose, bestrålt areal, systemgeometri, effektivitet, termisk styring, levetid og prosesskvalifisering.

For UV-B- og UV-C-applikasjoner, samt for høye strålingsfluks-verdier, store bestrålte arealer eller spesielle spektre, er substitusjon av kvikksølvholdige strålingskilder teknisk mer krevende. UV-B- og UV-C-LED-er har gjort betydelige fremskritt de siste årene og brukes allerede i ulike applikasjoner. Teknisk og økonomisk likeverdighet kan imidlertid ikke antas gjennomgående for alle UV-prosesser. Tilgjengeligheten, praktikabiliteten og påliteligheten til substitusjonsteknologier er derfor et sentralt tema i den pågående vurderingen av RoHS-unntak.

I 2015 og 2020 ble velfunderte fornyelsessøknader for unntakene i bilag III sendt inn og avgjort med involvering av markedsaktører. For den nåværende runden måtte søknader sendes inn i henhold til artikkel 5(5) senest 18 måneder før utløp, det vil si senest 24. august 2025. De vurderes i 2026 under Pack 29-prosedyren; interessentkonsultasjonen løp fra 6. juni til 1. august 2026 og har vært avsluttet siden 2. august 2026. En avgjørelse fra EU-kommisjonen er ennå ikke publisert. Etter kommisjonens angivelse tar en avgjørelse om et RoHS-unntak for tiden 18 til 24 måneder fra søknadsdatoen; dette utgjør ikke en bindende avgjørelsesdato.

Historisk utvikling av kvikksølvregulering

Reguleringen av kvikksølv har en lang og kompleks historie som er nært knyttet til miljø- og helsekatastrofer. Minamata-katastrofen i Japan, som begynte på 1950-tallet, er særlig påfallende. Utslipp av kvikksølvholdig avløpsvann i Minamata-bukten forårsaket massive miljøskader og alvorlige helseeffekter på den lokale befolkningen. Denne katastrofen rettet global oppmerksomhet mot farene ved kvikksølv og førte til økt innsats for å regulere forurensningsstoffet.

Minamata-konvensjonen har som mål å beskytte menneskers helse og miljøet globalt fra kvikksølvutslipp. Den regulerer hele livssyklusen til kvikksølv, fra utvinning til avhending.

I Den europeiske union (EU) er det de siste tiårene truffet en rekke rettslige tiltak for å minimere bruken av kvikksølv. Et viktig veiskille var innføringen av RoHS-direktivet (Restriction of Hazardous Substances) i 2003, som hadde som mål å begrense bruken av visse farlige stoffer som bly, kvikksølv, kadmium, sekstenverdig krom og polybromerte bifenyler i elektrisk og elektronisk utstyr.

Det gjeldende RoHS-direktivet (2011/65/EU) ble vedtatt i 2011 og endres kontinuerlig; det var dette direktivet som gjorde unntakene for UV-lamper tidsbegrenset. Delegert direktiv (EU) 2015/863, ofte kalt «RoHS 3», la til fire ftalater i bilag II. Denne tilleggsbegrensningen har gjeldt for de fleste elektriske og elektroniske utstyrsenheter siden 22. juli 2019, og for medisinsk utstyr inkludert in vitro-diagnostikk samt overvåkings- og kontrollinstrumenter siden 22. juli 2021. Grenseverdien for kvikksølv forble uendret; reglene som er avgjørende for UV-lamper, er fastsatt i bilag III og tilpasses gjennom delegerte rettsakter.

Foruten RoHS finnes ytterligere EU-regler om kvikksølv og kjemikalier. REACH-forordningen (EF) nr. 1907/2006 stammer fra 2006 og er derfor ikke en nyinnført rettsakt siden 2022.

For kvikksølvtilsatte produkter er også forordning (EU) 2017/852 om kvikksølv relevant. Den ble utvidet ved forordning (EU) 2024/1849 – dette er opprinnelsen til datoene 31. desember 2025 og 31. desember 2026 som diskuteres i bransjen. Oppføringene som ble lagt til der i del A av bilag II, retter seg mot lamper til allmenn belysning samt ikke-lineære trebåndslamper og halofosfatlamper. For kilder som hovedsakelig avgir ultraviolett spektrum, forblir unntakssystemet i bilag III til RoHS-direktivet den avgjørende referansen. Anvendelsesområdene for de to regelverkene må vurderes separat.

Rettslige krav i forbindelse med kvikksølv i UV-lamper

Direktiv 2011/65/EU begrenser i prinsippet kvikksølv i elektrisk og elektronisk utstyr til grenseverdien fastsatt i bilag II på 0,1 % vektandel i homogene materialer. UV-lamper brukes i en rekke applikasjoner, blant annet desinfeksjon av vann og luft, i trykkeribransjen og i medisinsk utstyr. Til tross for sine nyttige egenskaper utgjør kvikksølvet i disse lampene en miljø- og helserisiko.

For UV-lamper er det derfor ikke bare den generelle kvikksølvgrensen som er avgjørende, men fremfor alt det gjeldende unntaket i bilag III, med sitt presise anvendelsesområde og egen mengdegrense – 5 mg per brenner under 1(f)-I, opp til 15 mg per lampe under 2(b)(4)-II og 4(a)-I. Produsenter og importører må sikre og dokumentere etterlevelse av stoffbegrensningene: gjennom den tekniske dokumentasjonen, samsvarsvurderingsprosedyren, EU-samsvarserklæringen og CE-merkingen av produktet. RoHS-direktivet innebærer ikke en generell, frittstående forpliktelse til å merke hver enkelt UV-lampe separat med kvikksølvinnholdet; ytterligere merkeforpliktelser kan imidlertid følge av andre regler.

Utfasing av kvikksølv i lamper: tekniske alternativer og utfordringer

Utfasingen av kvikksølv i lamper innebærer både tekniske og økonomiske utfordringer. Kvikksølv er en essensiell komponent i mange UV-lamper, ettersom det er en svært effektiv og stabil kilde ved bestråling med UV-lys. Utviklingen av kvikksølvfrie alternativer krever derfor betydelig forsknings- og utviklingsinnsats.

UV-LED-er er et lovende alternativ til kvikksølvholdige UV-lamper. Disse lampene bruker halvlederteknologi i stedet for kvikksølv og har mange fordeler, blant annet lengre levetid, lavere energiforbruk og umiddelbar driftsklarhet uten oppvarmingstid. Til tross for disse fordelene kan UV-LED-er foreløpig ikke fullt ut matche ytelsen til kvikksølvdamplamper i visse applikasjoner (f.eks. i UV-C eller UV-B eller ved høye strålingsfluks-verdier). Ytterligere teknologiske fremskritt er nødvendig, særlig i høyeffektsapplikasjoner og i vannbehandling, for å muliggjøre fullstendig substitusjon.

Markedet for UV-lamper har endret seg betydelig de siste årene. Selv om kvikksølvholdige UV-lamper fortsatt er tilgjengelige, øker etterspørselen etter miljøvennlige alternativer stadig.

I tillegg til UV-LED-er finnes det andre teknologier som kan vurderes som alternativer til kvikksølvholdige UV-lamper. Eksimerlamper tilbyr for eksempel et kvikksølvfritt alternativ som er svært effektivt i visse applikasjoner. Disse lampene genererer UV-lys gjennom eksitering av edelgasser og tilbyr derfor en miljøvennlig løsning for bestemte applikasjoner.

Samlet er det klart at reguleringen av kvikksølv i UV-lamper utgjør både en utfordring og en mulighet for innovasjon. Bedrifter må proaktivt forholde seg til de rettslige kravene samtidig som de investerer i utvikling og implementering av miljøvennlige alternativer. 

Den videre regulatoriske utviklingen er åpen per august 2026. Under Pack 29-prosedyren vurderes de innsendte fornyelsessøknadene. Mulige utfall er en fornyelse, en endring eller innsnevring av et unntak, eller et avslag etterfulgt av en overgangsperiode på tolv til 18 måneder. En sikker rekkefølge for hvordan enkelte UVA-, UVB- eller UVC-teknologier fremover ville bli begrenset, kan ikke utledes av den publiserte EU-rettslige og prosedyremessige statusen.

Vår vurdering: Skulle det komme en trinnvis begrensning, forventer vi at lavytelses UVA-applikasjoner blir berørt først, ettersom veletablerte alternativer der er tilgjengelige i form av UVA-LED-er. For UV-kilder med høy watt-effekt og for UVB- og UVC-applikasjoner ser vi ingen bredt likeverdig erstatning i overskuelig fremtid. Dette er en teknisk vurdering, ikke en uttalelse om utfallet av den pågående prosedyren.

Spørsmålet om RoHS og lamper har ikke noe generelt svar, fordi unntakene utløper forskjellig etter lampetype og bruksområde. Det som avgjør, er ikke om en lampe inneholder kvikksølv, men om det finnes et gyldig unntak for det tiltenkte bruksområdet.

Industrielle UV-prosesser følger andre regler enn generell belysning – og det er der den vanligste feilen ligger.