Retningslinjer, normer og standarder innen UV
Det gjelder to regelverk for UV-stråling: produktsikkerhet og arbeidsmiljø. Produktsikkerhet omfatter DIN EN 62471 om fotobiologisk sikkerhet for lamper, IEC 60335-serien for elektriske apparater, DIN EN 12198-1 for maskiner og ISO 15858 for UVC-installasjoner. På arbeidsplassen gjelder direktiv 2006/25/EC sammen med DIN EN 14255-1, som fastsetter prosedyrer for måling og vurdering av personlig eksponering.
For produkter er det nødvendig å skille mellom de tiltenkte bruksområdene for å velge den riktige sikkerhetsstandarden. Sikkerhetsstandarder omfatter et bredt spekter av produktklasser og bruksområder. Disse kan grovt deles inn i forskjellige kategorier.
Det skilles mellom elektriske og elektroniske apparater, maskiner, arbeidsstasjoner og lamper/lampesystemer.
Elektriske og elektroniske apparater er for eksempel utformet som husholdningsapparater. For husholdningsapparater antas det at de også brukes på arbeidsplassen i et kontorlignende miljø. De skiller seg derfor fra apparater til industriell bruk.
Den første relevante standarden er derfor:
DIN EN IEC 60335-1 VDE 0700-1:2026-09 Sikkerhet for elektriske apparater til husholdningsbruk og lignende bruk
Den 1. september 2026 erstattet denne utgaven den tidligere gjeldende DIN EN 60335-1 VDE 0700-1:2024-07; den eldre utgaven er tilbaketrukket.
DIN EN eller IEC 60335 består av flere deler, der den første delen (60335-1) definerer de generelle kravene. De spesifikke kravene for forskjellige typer apparater behandles i separate standarder (del 2), som
IEC 60335-2-27: Utstyr for hudeksponering for ultrafiolett og infrarød stråling
IEC 60335-2-65: Luftrensingsapparater (med UVC-stråling)
IEC 60335-2-109:2010+A1:2013+A2:2016 Utstyr for vannbehandling med UV-stråling til husholdningsbruk og lignende formål
IEC 60335 oppdateres regelmessig for å ta hensyn til ny teknologi og endrede sikkerhetskrav. Den siste utgaven definerer den frie klassen i DIN EN 62471:2009 for UV-sikkerhet.
Merk: Eldre utgaver av IEC 60335-1 krever i kapittel 32 (Stråling, toksisitet og lignende farer): «Apparater skal ikke avgi skadelig stråling eller farer fra giftige stoffer eller lignende under drift ved normal bruk». Ulempen med den gamle reguleringen er at ingen presis spesifikasjon var inkludert. Derfor er den frie klassen i henhold til DIN EN 62471:2009 mer fordelaktig, klarere og mer presis.
Som for eksempel for EMC, gjelder det separate standarder for maskiner og systemer.
Den viktigste er
DIN EN 12198-1:2008-11 Sikkerhet for maskiner – Vurdering og reduksjon av risikoer som følge av stråling utsendt av maskiner
DIN EN 12198-1:2008-11 gjelder for maskiner og fastsetter generelle prinsipper for vurdering og reduksjon av strålingsfarer som kan oppstå ved bruk av slike maskiner. Dette omfatter forskjellige typer stråling, inkludert optisk stråling (ultrafiolett, synlig og infrarød), elektromagnetisk stråling og ioniserende stråling. DIN EN 12198-1 anvendes hvis ingen gjeldende type C-standard er tilgjengelig. Målene og kravene i DIN EN 12198-1 er vurdering, reduksjon og identifisering av farer.
Vurderingsavstanden til maskinen er generelt 10 cm. Klassifiseringen er basert på den effektive irradiansen og er delt inn i tre klasser:
| Kategori | Restriksjoner og beskyttelsestiltak | Informasjon og opplæring |
|---|---|---|
| 0 | Ingen restriksjon | Ingen informasjon nødvendig |
| 1 | Restriksjoner: Tilgangsbegrensning, beskyttelsestiltak kan være nødvendig | Informasjon om farer, risikoer og sekundæreffekter |
| 2 | Spesielle restriksjoner og grunnleggende beskyttelsestiltak | Informasjon om farer, risikoer og sekundæreffekter sekundæreffekter; opplæring kan være kan være nødvendig. |
De nødvendige beskyttelsestiltakene og informasjonen følger deretter av klassifiseringen. Det er ikke nødvendig å redusere UV-faren til «null» på dette punktet. Omvendt må imidlertid brukeren advares og få opplæring.
Merk: For synlig stråling i området fra 400 nm til 700 nm brukes den effektive strålingstettheten eller irradiansen (Slamda). Dette tas ikke i betraktning i presentasjonen av UV-standarder her.
Dette bringer oss til arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Arbeidsmiljø med hensyn til UV-stråling på arbeidsplassen er regulert av retningslinjer og lovbestemmelser som har som mål å beskytte de ansattes helse og minimere eksponering for UV-stråling. De viktigste aspektene som tas i betraktning er OStrV (som for eksempel i Tyskland) og direktiv 2006/25/EC.
Forskrift om beskyttelse av arbeidstakere mot farer forårsaket av kunstig optisk stråling (OStrV)
Denne forskriften regulerer beskyttelsen av arbeidstakere mot farer fra kunstig optisk stråling, inkludert UV-stråling. Den forplikter arbeidsgivere til å utføre en risikovurdering og gjennomføre egnede beskyttelsestiltak. OStrV-eksponeringsgrensen på 30 J/m² er en del av den tyske arbeidsmiljøforskriften om beskyttelse av arbeidstakere mot risikoer fra kunstig optisk stråling, som gjennomfører direktiv 2006/25/EC i nasjonal lovgivning.
Direktiv 2006/25/EC Kunstig optisk stråling
Direktiv 2006/25/EC, kjent som «direktivet om kunstig optisk stråling», er et EU-direktiv som regulerer beskyttelsen av arbeidstakere mot farer forårsaket av kunstig optisk stråling på arbeidsplassen. Direktivet gjelder for alle arbeidsplasser der arbeidstakere kan bli eksponert for kunstig optisk stråling. Kunstig optisk stråling omfatter ultrafiolett stråling (UV), synlig lys og infrarød stråling (IR) som avgis fra kunstige kilder som lamper, lasere, sveiseutstyr og andre industrielle anvendelser.
Arbeidsgivere er forpliktet til å implementere kravene i direktivet for å sikre sine ansattes sikkerhet og helse. Dette omfatter å utføre risikovurderinger, gjennomføre egnede beskyttelsestiltak og gi regelmessig opplæring til de ansatte.
Direktivet om kunstig optisk stråling lister opp omkring 15 forskjellige farer. De UV-relevante her er grenseverdiene for inkoherent UVA-stråling HUVA og den effektive bestrålingen av huden og øyet Heff. Ytterligere grenser er inkludert for eksempel for den såkalte Blue Light Hazard.
Den effektive bestrålingen av huden og øyet Heff forklares her. Dette er en stråleeksponering vektet med S(λ), altså en dose i J/m². Vektingsfunksjonen vises nedenfor. Diagrammet viser to kurver som representerer forholdet mellom bølgelengden (lambda) i nanometer (nm) på x-aksen og fare-respons-funksjonen S på y-aksen. Y-aksen bruker en logaritmisk skala.
En høy verdi av vektingsfunksjonen betyr en høy fare. Det kan derfor sees at risikoen i UVA-spektralområdet er betydelig lavere enn risikoen fra UV-B- og UV-C-stråling.
Emisjonen må måles for vurderingen. Denne multipliseres deretter med veiefunksjonen S og med eksponeringstiden (i s). Resultatet er den veide dosen Heff. Grenseverdien for Heff er 30 J/m². Verdien er basert på minimal erytemdose (MED), som er den lavest dosen av UV-stråling som har vist seg å forårsake erytem. Grensene varierer avhengig av bølgelengden til UV-strålingen, der kortere bølgelengder (UVC og UVB) generelt utgjør en høyere risiko enn lengre bølgelengder (UVA). Disse grensene er spesifikt definert for UV-stråling med bølgelengder mellom 180 og 400 nm. De representerer forhold der de fleste friske arbeidere kan bli utsatt gjentatte ganger uten å lide akutt helseskade som erytem (rødhet i huden) eller fotokeratitt (en type øyeskade). Disse grensene gjelder spesielt for kontinuerlige strålingskilder og er utformet for å gi en veiledning som gjør bruken av UV-kilder sikrere, men bør ikke ses på som en streng skillelinje mellom sikkert og usikkert.
Grenseverdien Heff = 30 J/m² er gjeldende og er også vedtatt i andre standarder. Den er for eksempel vedtatt i følgende ISO 15858:2016. Merknader: Standarder kan ikke fastsette juridiske grenseverdier.
ISO 15858:2016 UV-C-utstyr ... Tillatt eksponering for personer
Denne internasjonale standarden fastsetter sikkerhetsretningslinjer for bruk av UV-C-stråling til desinfeksjon av luft og overflater. Den brukes generelt for såkalte upper-air UV-enheter for desinfeksjon av det øvre luftrommet. ISO 15858:2016 fastsetter minimumskravene for beskyttelse av personer gjennom en irradiansgrenseverdi som fører til en daglig dose på effektivt 30 J/m² ved 254 nm emisjon. UV-C-irradiansen måles i høyder mellom 1,83 m og 2,13 m (6,0 til 7,0 ft) på forskjellige steder i et rom. Målingene utføres ved førstegangsinstallasjon og også når nye UV-lamper installeres.
Målingen skiller seg fra den generelle målemetoden beskrevet i DIN EN 14255. DIN EN 14255 anvendes generelt.
DIN EN 14255-1:2005 Måling og vurdering av personlig eksponering for inkoherent optisk stråling
DIN EN 14255-1 fastsetter metoder for måling og vurdering av personlig eksponering for ultraviolett stråling fra kunstig optisk stråling, inkludert UV-stråling. DIN EN 14255-1:2005 fastsetter ikke selv noen grenseverdier, men henter disse fra 2006/25/EC.
I motsetning til andre standarder er vurderingsavstanden ikke fastsatt, men bestemmes på applikasjonsspesifikk basis på arbeidsplassen. DIN EN 14255-1:2005 fastsetter også en rekke beskyttelsestiltak og organisatoriske tiltak, inkludert personlig verneutstyr (PVU).
Den viktigste standarden for lamper og lampesystemer er DIN EN 62471 «Fotobiologisk sikkerhet for lamper og lampesystemer».
DIN EN 62471:2009-03 Fotobiologisk sikkerhet for lamper og lampesystemer
(IEC 62471:2006)
DIN EN 62471 ble utviklet for å sikre at kunstige lamper og lampesystemer ikke har skadelige effekter på hud eller øyne på grunn av den utsendte strålingen. Bølgelengdeområdet ble definert som 200 nm til 3000 nm, som omfatter alle farer. Grenseverdiene i DIN EN 62471 og direktiv 2006/25/EC er begge basert på ICNIRP-retningslinjene; standarden angir i tillegg målebetingelser, måleinstrumenter og vurderingsavstander. Vurderingsavstanden er vanligvis 20 cm.
Det viktigste resultatet er vurderingen og kategoriseringen i klasser i henhold til DIN EN 62471:
I henhold til DIN EN 62471:2009 skal enheter klassifiseres i følgende grupper:
- Fri gruppe
- Risikogruppe 1 (lav risiko)
- Risikogruppe 2 (middels risiko)
Risikogruppe 3 (høy risiko)
Enheter i den frie gruppen viser ingen:
- Aktinisk ultraviolett fare (Es) innen 8 h
- Nær-UV-fare (EUVA) innen 1000 s
- Fotokjemisk retinal fare (LB) innen 10 000 s
- Termisk retinal fare (LR) innen 10 s
- Fare for infrarød stråling for øyet (EIR) innen 1000 s
Risikogruppe 1 omfatter lamper som ikke utgjør en fare på grunn av normale begrensninger pålagt av brukerens oppførsel. Dette betyr for eksempel:
- Aktinisk ultraviolett fare (Es) innen 10 000 s
- Nær-UV-fare (EUVA) innen 300 s
I risikogruppe 2 er fokuset på å avverge reaksjoner på sterke lyskilder eller termisk ubehag. Risikogruppe 3 (høy risiko) indikerer at lampen utgjør en fare selv ved kortvarig eksponering.
En liten forenkling av vurderingen er mulig i henhold til standarden IEC 62471-6:2022.
IEC 62471-6:2022 Fotobiologisk sikkerhet for lamper og lampesystemer – Del 6: Ultraviolette lampeprodukter
Del 6 av 62471 gjelder også for lamper som primært er tiltenkt å avgi ultraviolett strålingsenergi, som ultraviolette kilder for eksitasjon av fluorescens i bestrålte materialer, for insektfeller, for vitenskapelige studier, for mineralidentifikasjon, for ikke-destruktiv testing, for germicid bestråling og for andre formål. Derfor er stråletetthets- og termiske farer utelukket. Vurderingsavstanden i IEC 62471-6:2022 er applikasjonsspesifikk og ligger mellom 0,4 m og 3 m. For anvendelse av del 6 av IEC 62471 må UV-strålingsemisjonen være større enn 50 % av den totale strålingsemisjonen.
Standarden IEC 62471-6:2022 omhandler fotobiologisk sikkerhet for optiske strålingskilder, med spesielt fokus på fotobiologiske sikkerhetskrav for optiske strålingskilder i LED-baserte systemer. Dette tillegget til den generelle standarden IEC 62471 gir spesifikke retningslinjer og krav for vurdering og klassifisering av UV-LED-er og UV-LED-systemer med hensyn til deres fotobiologiske risikoer.
Sammendrag av retningslinjer, normer og standarder for UV
For vurdering av et produkt, en maskin eller en arbeidsplass må den riktige standarden velges, slik at måle- og vurderingsbetingelsene er spesifisert. De viktigste er listet opp.
Oppsummert er eksponeringsgrenseverdien i henhold til RL/2006/25 (direktivet om kunstig optisk stråling) av størst betydning for UV-vurdering. Denne er 30 J/m² for en periode på 8 timer. I henhold til ICNIRP gjelder eksponeringsgrensen på 30 J/m² for eksponering av den arbeidende befolkningen, men med visse forholdsregler også for den generelle befolkningen. Hvis eksponeringsgrensen overholdes, kan det forventes at friske voksne kan bli utsatt gjentatte ganger uten akutte skadelige effekter. I henhold til ICNIRP bør denne grensen betraktes som et ønsket mål for hudeksponering for å minimere den langsiktige risikoen. ICNIRP påpeker at eksponeringsgrensen også kan gjelde for den generelle befolkningen – men bare med forsiktighet, da det kan finnes sensitive personer som kan reagere negativt på eksponering på disse nivåene.
Utsikter og klargjøring for Far-UV ved 222 nm:
American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH) publiserte nye eksponeringsgrenser for 222 nm-stråling i januar 2022, og økte nivåene for øyne og hud. Endringen er basert på nye vitenskapelige funn og forskning, men er ikke en juridisk grense. Den nasjonale og EU-grenseverdien er en effektiv dose på 30 J/m² (2006/25/EC).
De viktigste årsakene til økningen av eksponeringsgrensene (ved 222 nm) inkluderer:
Stråling ved 222 nm, som ligger i det såkalte far-UV-C-området, har en lavere penetrasjonsdybde i biologisk vev sammenlignet med lengre UV-C-stråling ved 254 nm. Denne lavere penetrasjonsdybden betyr at strålingen hovedsakelig når de ytterste cellelagene i huden og de overfladiske lagene i øyet uten å skade de dypere, mer sensitive lagene.
For øynene absorberes 222 nm-strålingen også hovedsakelig av det ytre laget av korneaen uten å nå de dypere strukturene som linsen.
Langtidsstudier er ennå ikke fullført. Bruk er tillatt opp til den juridiske EU-grensen (30 J/m²) med Seff-veiing, men ACGIH-anbefalingen tas ikke i betraktning i EU.
Hvordan disse rammeverkene samspiller i individuelle anvendelsesområder vises på anvendelsessidene arbeidssikkerhet og fotobiologisk sikkerhet (OStrV og IEC 62471 i risikovurderingen), UV-fluorescensinspeksjon (ASTM E1417 og ISO 3452) og UV i vann- og miljøteknologi (DIN 19294 og ÖNORM M 5873).
Avsluttende bemerkninger:
Denne listen over standarder, direktiver og eventuelle vernetiltak er ikke fullstendig. Arbeidsmiljøforskriften OStrV og standardene i den til enhver tid gyldige versjonen med de til enhver tid gyldige delene gjelder.
Forfatter: Dr. Mark Paravia
Dr. Mark Paravia har mange års erfaring innen forskning og utvikling av UV-målingsteknologier. Dr. Mark Paravia er aktivt involvert innen standardisering. Fokuset ligger på arbeidssikkerhet og spektrale responsfunksjoner. Dr. Paravia ledet arbeidsgruppen for UV-C-sekundærluftenheter hos DIN, som utarbeidet DIN/TS 67506*.
* UV-C-strålekildene i UV-C-sekundærluftenheter er fullstendig innelukket. Likevel kan en liten mengde UV-C-stråling slippe ut, og denne må minimeres for å oppfylle gjeldende grenseverdier. Disse enhetene bør utformes slik at de kan tilordnes den frie gruppen i henhold til DIN EN 62471:2009-3 (fotobiologisk sikre enheter uten ytterligere nødvendige vernetiltak).
De angitte grenseverdiene for produktsikkerhet gjelder for friske voksne. Enheter som brukes i nærheten av personer med behov for UV-beskyttelse (som barn eller personer med skadede øyne eller hud), for eksempel i barnehager og barneskoler, bør ikke avgi noen målbar UV-stråling i det spektrale området fra 200 til 300 nm i det tilgjengelige området (alle områder opp til 180 cm over gulvet). Etter dagens stand av måleteknikk foreligger det "ingen målbar UV-stråling" dersom den uveide UV-irradiansen på 200 µW/m² i UV-spektralområdet fra 200 nm til 300 nm ikke overskrides på noe tilgjengelig punkt i en avstand av 20 cm under typeprøvingen.
Ofte stilte spørsmål om standarder og dokumentasjon
Hvordan dokumenteres en UV-dose i samsvar med standarder?
Et dosetall uten kontekst kan ikke spores. Som et minimum må lampen og det spektrale området dokumenteres. For tidsintegrerte verdier kan det være nødvendig å legge til eksponeringstid og irradiansprofil, fordi ingen av disse kan rekonstrueres fra dosen alene – to prosesser med samme dose kan avvike med en størrelsesorden i irradians.
Hvilken standard gjelder for hvilket produkt?
Valget følger tiltenkt bruksområde, ikke strålingstypen. For elektriske apparater til husholdningsbruk gjelder DIN EN 60335-1 sammen med del 2-standardene for den spesifikke apparattypen – IEC 60335-2-27 for huteksponering, -2-65 for luftrensere og -2-109 for vannbehandling. Maskiner faller inn under DIN EN 12198-1 der ingen anvendelig type C-standard finnes. Arbeidsplasser vurderes etter DIN EN 14255-1, lamper og lampesystemer etter DIN EN 62471 – og produkter som hovedsakelig avgir UV, etter IEC 62471-6:2022.
På hvilken avstand vurderes UV-utstråling i henhold til standardene?
Vurderingsavstanden er en del av den aktuelle standarden og er ikke fritt valgbar. DIN EN 12198-1 vurderer maskiner ved 10 cm som hovedregel, DIN EN 62471 vurderer lamper ved 20 cm. IEC 62471-6:2022 arbeider applikasjonsspesifikt mellom 0,4 m og 3 m. ISO 15858 måler UV-C-irradians i en høyde på 1,83 m til 2,13 m på flere posisjoner i rommet. DIN EN 14255-1 fastsetter overhodet ikke avstanden; den bestemmes applikasjonsspesifikt på arbeidsplassen. En avlesning uten angitt avstand kan derfor ikke vurderes.
Setter en standard alltid en lovpålagt grenseverdi?
Nei. En standard kan definere måle- og vurderingsprosedyrer uten selv å fastsette grenseverdier. DIN EN 14255-1 beskriver prosedyren, men henter sine grenser fra den tyske OStrV og direktiv 2006/25/EF. Det som er juridisk bindende i Tyskland, er den effektive eksponeringsgrensen på 30 J/m² over åtte timer; DIN EN 62471 og ISO 15858 bruker denne. Omvendt er anbefalinger som ACGIH-verdiene for 222 nm som ble hevet i 2022, ikke en lovpålagt grense og gjelder ikke i EU.
UV-målingsenheter for evaluering av standarder og retningslinjer
Radiometer RMD Pro
Heldigitalt håndholdt radiometer for irradians og dose med to sensorinnganger og 8 GB minne.
SR900
Array-spektroradiometer for 200 til 1100 nm med integrerende kuler, cosinusdiffusor og sonder som tilbehør.
Forfatter: Dr. Mark Paravia
Dr.-Ing. Mark Paravia er administrerende direktør i Opsytec Dr. Gröbel GmbH i Ettlingen og leder det akkrediterte kalibreringslaboratoriet. Etter sin forskning på pulserende xenon-eksimerutladninger ved Institute of Lighting Technology ved KIT, er hans nåværende fokus på optisk strålingsmåleteknikk. Han er nestleder for DIN Standards Committee FNL 7 «Optical Radiation», og medlem av DVGW Project Group on UV Disinfection.
